Sikkerhet først

Lysten på å nå russergrensa er stor, men vi har mye vi vil gjøre etter at turen er over, så det å beholde helsa har prioritet fremfor å komme til Russland. For å øke muligheten for å komme frem med helsa i behold synes vi det er fornuftig å tenke gjennom hva som kan gå galt, hvordan vi kan unngå at noe går galt, samt hva vi skal gjøre dersom likevel oppstår en situasjon.

At vi alle tre rustne menn fortsatt kan trekke pusten dypt og blåse ut lysene på bursdagskaka en gang i året skyldes nok ikke utelukkende at vi alltid har hatt et godt og gjennomtenkt forhold til risiko. For oss alle så er det vel i mange tilfeller en kombinasjon av flaks og ferdigheter, og da antakelig med mest vekt på flaks som gjør at det er kakelys og ikke gravlys som tennes. Klok av skade vil vi nå bruke litt mer tid på å tenke oss om. Ikke i den tro at det vil fjerne risiko, men vi har erfart at godt tankearbeid kan redusere risiko. Dette gjelder både i forhold til å redusere sannsynligheten for at noe skal gå galt og redusere skaden dersom noe likevel hende. Det er ikke mulig å forutse alt som kan skje. Ting vil ikke alltid gå som planlagt og vi vil møte på overraskelser. Vi anser ikke dette som et farlig prosjekt, men på en slik tur lags en forholdsvis røff kystlinje må vi nok være villige til å akseptere et høyere risikonivå enn det man vil akseptert på de fleste arbeidsplasser. Ikke minst er eksponeringstiden lang. Vi skal være 90 dager på tur, vi vil bli slitne og det å opprettholde nødvendig årvåkenhet kan bli utfordrende. Å kunne håndtere ulike farer er noe vi alle har alle brukt mye tid på å trene på, slik at vi skal kunne takle ulike situasjoner.

For å sitere Roald Amundsen ”Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det.”

Vi vil ikke basere oss på at flaksen skal være på vår side i 90 dager.

For å strukturere våre tanker rundt risiko har vi brukt et verktøy som kalles en risikomatrise. Denne deler vi nå med dere slik at dere kan se hva vi tenker om håndtering av risiko.

Risikobildet vil endre seg underveis og vi vil kontinuerlig jobbe med å oppdatere vår risikovurdering, selv om det kanskje ikke blir i form av oppdatering av denne matrisen.

Vi har neppe greid å tenke på alt og vi har kanskje ikke de beste vurderingene eller løsningene heller. Gi oss gjerne innspill og kommentarer, all hjelp vi kan få mottas med takk!

Første og eneste samling for tre rustne menn før avreise

På søndag ble det endelig mulighet for å samles og planlegge litt sammen. Vi startet med en fin tur på fjorden, men den måtte etterhvert avbrytes da båten til Arne viste seg å være lekk. En sidesurf som endte med et litt hardt møte med annen kajakk for et par uker siden, hadde åpnet en fin liten sprekk i bunnen av båten. Etter ca. 15 km med pumping og rumpa badende i kald vann var det godt å stige i land. En liten snutt fra turen under.Etterpå var det samling hjemme hos Arne. Her ble utstyrslista gjennomgått, ruta planlagt (sånn rimelig grovt) og vi fikk snakket litt om risiko og håndtering av risiko. Vi skal prøve å få lagt ut både rute, pakkeliste og risikomatrise etterhvert

Med iPad, app fra Gule sider og Apple TV var det greit å bli enige om ei omtrentlig rute.

Som dere ser av bildet så må Arne gjøre jobben og de to andre befaler og peker, men sånn er det vel å være førstereisgutt. Må vel bare innfinne seg med det.

Godt å kjenne at kjemien er på plass og at vi er godt samstemte i forhold til hva som skal til for at dette blir det eventyret vi ønsker oss.

Neste gang vi treffes er vi i Svinesund, om bare 5 uker.

Tre rustne menn har fått sin første sponsor

De av dere som har rekt langs kysten på turer med overnatting vil kanskje kjenne igjen følgende scenario. Man er sliten og trøtt etter en lang dag i kajakken og må finne en plass å slå seg til ro for kvelden. Søken etter en egnet plass for å sette opp telt starter.  Et stykke unna observeres en lovende vik med mulighet for å komme i land, og det ser også ut til være håp om finne tørt og flatt land. Slitne armer skyver båten frem til vika. En speider må ut av båten og opp for å sjekke mulighetene, bare for å finne ut at det enten ikke finnes en kvadratmeter med flatt terreng, det som er flatt vil bli tatt av floa, det eneste som er flatt består av blaut myr eller vika er full av søppel som kommer til å ødelegge telt og underlag. Tilbake i båten, padle videre for å finne at neste vik med potensiale er opptatt av ei hytte. Til slutt gidder man ikke mer og strener i land og finner den plassen med minst bulker og der mulighet for at hode og bein ender på omtrent samme nivå er størst. Før teltet reises spas det som er av søppel, saueskit og gåsemøkk  unna etter beste evne. Inn med liggeunderlag og sovepose for å ta ei natt med dårlig liggekomfort og en litt vemmen følelse. Neste dag pakkes det blaute teltet fullt av møkk ned i kajakken, og en bønn går til høyere makter om at neste kveld vil gi litt bedre muligheter for søvn.

For å redusere antall slike opplevelser har vi erfart at hengekøyer kan være et godt alternativ i mange tilfeller. Leif har brukt hengekøyer på sine kajakk turer i Amasonas og Arne har i senere år hatt med hengekøye i mer hjemlige trakter. Begge har gode erfaringer med å sove dinglende mellom to trær.

Amok Equipment leverer hengekøyer av norsk design. Arne har benyttet deres DraumurTM  hengekøye ved flere anledninger. Det som er spesielt med dette designet er at køyen ikke henges opp i fotenden og hodeenden, de henges opp ”på tvers”. Dette gjør at man kan ligge helt flatt, noe som en noe tilårskommen rygg setter stor pris på. Det oppblåsbare liggeunderlaget vi vanligvis sover på i teltet skyves inn i en lomme i hengekøya slik at man kan ligge isolert og komfortabelt, og man kan snu og vende på seg uten at underlaget forskyver seg. Med integrert myggnett holdes iltre blodsugere unna og er det regn eller duggfall så spennes den spesialtilpassede tarpen opp. Køyen kan i tillegg gjøres om til stol og den har egen (øl)flaske holder, noe som gjør den til en klar vinner for Arne.

Med støtte fra Amok Equipment kan vi nå alle se frem til noen luftige og gode netter på veien.

Ønsker dere å vite mer om disse hengekøyene så finner dere mer informasjon her:

Hjemmeside : www.amokequipment.com

Facebook: www.facebook.com/amokequipment

Instagram: www.instagram.com/amokequipment

Mer om bruk og opplevelser i disse hengekøyene følger. Arne er spent på hva de to kompanjongene kommer til å mene.

Dette har ingen ting med padling å gjøre

…..men sosial trening er viktig det også. I helga var det CA oktoberfest arrangert av CA øl. Da fikk Leif og Arne en god mulighet til å trene sosiale ferdigheter. Vi fikk også drukket en god slump med forskjellige øl, noe som neppe bidrar positivt til formutviklingen som er så sårt tiltrengt før vi kaster loss i Svinesund.

To som smører gammel rust med godt øl.

Forfatteren sitter nå i sofaen med kuppelhue og en kraftig forkjølelse. Kajakken får være parkert i reolen noen dager. Vel vitende om at Leif ikke kommer til å ligge på latsiden, og at Trond har kommet til Norge og startet padlingen er jeg redd det kommer til å koste noe å henge på de to andre. Men heller syk nå enn når vi er på tur. Får håpe at når formen er tilbake, og at jeg blir ferdig med å være syk for i år.

Nesten helg kommer Trond til Norges tyngdepunkt (Trondheim), så da er planen at vi skal få oss en tur på fjorden og få satt oss litt ned med turplanlegging. Det blir stas!

Trond lader opp på sydlige breddegrader

Trond er en ekte eventyrer og har vært på rundreise i Sør-Amerika i fem måneder. Nå er snart tiden i Tarzan truse og slippers over og Trond vender hjem til ullundertøy og tørrdrakt.