Dag 68, 69, 70 og 71

Uten dekning er det vanskelig å nå ut med bloggen. Nå har vi hatt noen kvelder på plasser med liten dekning så da får det bli flere dager i slengen.

Dag 68

«Dra til Lopphavet» brukte Bodø å si på hørespillet i radio da jeg var liten. Det har jeg og Trond nå gjort. Vi har kommet oss over både Kvænangen og Lopphavet. Det har vært en veldig fin dag på sjøen og det har stort sett vært blikk stille hele dagen. Store deler av dagen har vi hatt strømmen med oss. Føles så godt å slippe å jobbe mot vinden.

Hadde en fin lunsj på ei øde strand ikke lang fra Andsnes. Etter å ha krysset Frakkfjorden fant vi en grotte som vi kunne padle inn i siden det var blikk stille. Dette er ikke en plass man vil være når det er sjø.

Trond på vei inn i grotta

Vi har forresten kommet til Finnmark i dag. Det er vel en slags milepæl det også. Spennende for meg som aldri har vært så langt nord tidligere.

Vi har nå landet på Sandland. En utrolig fin plass innafor øya Silda. Her er det ei stor strand langs hele vika. Som så ofte her i nord kommer folk ned for å slå av en prat med oss. To trivelige karer kunne tipse oss om teltplass.

Leirplass på Sandland

GPS’en stoppet på 2418 km. Det skulle gi 5,4 mil i dag det. Dersom vårt estimert på 3000 km stemmer skal vi ha gjort unna 4/5 av distansen.

Dag 69

Da vi våknet i dag plaskregnet det det. Vi tok oss litt bedre tid enn vanlig til å fikse frokost for å avvente at de verste bygene skulle gi seg. Det funket greit. Var ikke så mye regn da vi pakket båter.

Vi tok veien over sundet og rundet sørspissen av øya Silda, fulgte så fastlandet opp langs Bergsfjorden med stille fine forhold og medstrøm. Det var meldt en del vind og nedbør utover dagen. Da vi kom til Nuvneset og det var tid for kryssing over til Stjernøya var det fortsatt stille. Vi ga god fart for å komme så langt som mulig før været som var meldt skulle sette inn. Vi kom oss greit over og vinden som var meldt med regnet ble det ikke noe særlig av, men det regne en god del. Deilig å ha fått ny tørrdrakt med hette.

I dag droppet vi lunsjen og padlet helt frem til Nordvika på Stjernøya. Her er det utrolig vakkert med fin sandstrand og bratte fjell kledd med irrgrønn vegetasjon.

Utsikten fra Nordvika

Trond gikk seg en tur opp til Purkvatnet for å prøve fiskelykka. Jeg slappet av i fjæra og skrev blogg. Det ble ikke noen fisk på Trond så da ble det spagetti og kjøttsaus til middag.

Bratt og dramatisk i Finnmark. Trond kløv opp ura innerst for å prøve fiskelykka

GPS’en stoppet på 2459 km i dag. 4,1 mil unnagjort uten lunsj er innafor det.

Dag 70

Vi hadde en rolig morgen i dag. Det var meldt en del vestavind så vi ville vente på å få floa med oss slik at strøm og sjø går i samme retning. Sånn rundt klokken ett kom vi oss på vannet. Vi hadde sett at det var folk i et hus litt lengre borte. Trond hadde møtt en kar ute på sjøen da han dro forbi her i kajakk sist, som han mente hørte til i dette huset. Vi stakk oppom huset for å høre hvem det var som hold til i husene nå. Her traff vi Edvald og Jill. Vi ble invitert inn på kaffe og fikk en hyggelig prat. Dette er folk som har levd med sjøen hele sitt liv. Vi diskuterte litt om forholdene på sjøen. Edvald mente at den kom til å legge seg etter en stund når floa kom skikkelig i gang. Vi dro likevel ut for å prøve.

Kaffe med Edval og Jill

Det ble vendereis. Edvald sa at det kunne bli mye «toillbåra» når strøm og sjø går mot en annen. Slukøret vendte vi tilbake til huset. Her var de igang med å steike laks og vi ble invitert inn for å ta del i måltidet. Fersk laks fra garnet som de har ute og røkter titt og jamt. Det var forøvrig en stillehavslaks. Den smakte fortreffelig.

Trond gafler innpå fersk laks

En stund etter middag mente Edvald at sjøen hadde lagt seg. Vi måtte gjerne natte over om vi ville, men vi var nå lystne på å komme opp mot Hammerfest. Han anbefalte oss å legge oss et stykke fra land for å unngå reflekser. Vi la ut og fant at han hadde rett. Sjøen var mye mer håndterbar nå.

Utrolig hyggelig å møte Edvald og Jill. Takk for gjestfriheten og den deilige laksen. Vi synes det er utrolig spennende å få møte de som holder til langs kysten og få høre historiene deres.

Det ble riktignok en humpete tur forbi Stjernøya, selv om vi lå godt fra land, men vi kom oss greit forbi og videre opp lags øya Seiland. Hadde egentlig planlagt å gå til Kårhamn for å legge oss til der. Trond hadde vært innom der sist han var her oppe og kunne melde at det var veldig fint der, og så var det butikk. Før siste kryssing over til Kårhamn hadde vinden tatt seg betydelig opp og fallsjø var i vente. Vi valgte dermed å gå i land.

Teltet ble satt opp, og med vind og regn ute ble det fyrt bensinbrenner og laget mat inne i teltet. I morgen tidlig er det også meldt en del vind så det kan hende vi ligger litt utpå.

GPS’en stoppet på 2495 i dag. 3,6 mil i dag, da.

Dag 71

Det blåste fælt og regnet masse i natt. Trond tok den sure jobben med å gå ut og feste flere barduner i løpet av natta. I og med at vinden ikke ville løye før utpå ettermiddagen og vi ville vente på floa, ble det en rolig morgen. Vi var ikke på sjøen før ca klokka halv to. Fikk fine forhold over sundet til Kårhamn. Butikken var nedlagt, men vi tok turen inn for å se på plassen. Som så mange plasser her nord tar folk kontakt og slår av en prat. En kar kunne fortelle oss at det var 11 vinterforede sjeler i været. Ikke mye å drive butikk på det.

Vi slår av en prat med Anders Mattis i Kårhamn

Etter Kårhamn ble det en forholdsvis lang kryssing mot Grunnvågneset. Det må ha vært turens letteste kryssing. Med fin vind i ryggen og passe store surfebølger gikk det raskt over.

Trond passerer fyret på Grunnvågnes

Fra neset og inn til Hammerfest løyet vinden og vi fikk blikkstille på siste del av ferden. Floa var fortsatt med oss så vi holdt god far innover. Må bare si at Trond har en fantastisk evne til timing. Det å treffe på strømmer, og at strøm og vind tar samme vei er utrolig viktig. Tror ikke vi har hatt en bommert på turen så langt.

Trond på vei inn mot Hammerfest

Vel fremme i Hammerfest ble vi møtt av Souvik og Jita, det hyggelige paret vi leier leilighet av her. De hjalp oss med å transportere bagasje opp til leiligheten og vi fikk låne garasjen til å lagre båter. Nå bor vi som konger i en flott leilighet midt i sentrum.

Souvik og Jita sammen med to rustne menn

Etter å ha fått dusjet gikk turen ned til gatekjøkkenet. På vei ned til burgersjappa fikk vi se at de trente med den tamme hvalen Hvaldimir. Dette er visstnok en russisk militær hval som ble funnet på Finnmarkskysten. Den fores nå i havna her og ser ut til å ha det riktig godt i fredelig tjeneste som turistattraksjon. Artig å se hvor mye den kan kommunisere med de som trener den.

Hvaldimir

Vi dyttet nedpå hver vår 200g burgertallerken før vi stakk over på en pub med masse godt øl. Deilig å sitte og nyte skikkelig brygg på en pub. Må innrømme at det føltes aldri så lite fortjent. Vi har nå passert 2500 km, og om estimatet stemmer padlet 5/6 av distansen.

Godt med øl og nøtter i Hammerfest

GPS’en stoppet på 2528 da vi kom til Hammerfest. Ble 3,3 lettjente mil på dag 71.

Vi har nå fått inn 24 808 til innsamlingen vår til One Family – No Borders på vår FB side. Takk til alle som har bidratt. Følg linken under og bidra!

https://www.facebook.com/donate/404732023588177/?fundraiser_source=external_url

Dag 66 og 67

Vi har kost oss og slappet av her i Nordreisa. Klær har blitt vasket, gadgets har blitt ladet, handling for turen videre er unnagjort, vi har sovet godt i seng og vi har spist og kost oss.

Deilig med taco og øl. FV: Trond, Jon Alfred, Trond og Anders

Tørrdrakten min hadde forresten delaminert flere plasser, og jeg har syntes at jeg blir litt vel blaut i drakta. Sånn kan jeg ikke ha det når vi skal opp og møte Barentshavet. Padlespesialisten hadde Kokatat sin Odyssey på lager, så da ble den bestilt og sendt med ekspresspakke opp til Nordreisa. Padlespesialisten håndterer også reklamasjonen på drakten som hadde delaminert for meg. Behagelig å ha en god samarbeidspartner på turen. Har tidligere fått god hjelp med både ny åre, nytt spruttrekk, wire til roret og nå ny drakt. Bra service!

Arne har fått på seg ny tørrdrakt på catwalken.

Nå har vi egentlig greit med tid opp til Hammerfest hvor vi skal møte Sam som kommer på ettermiddagen den 28. Har leid oss leilighet i Hammerfest fra 27. til 29 på AB&B, så vi håper å få et par dager der til å slappe av på også. Greit å ha ressurser til overs når vi starter på Finnmarka, den mest utfordrende delen av kysten vår. Her blir det lange kryssinger og lite å gjemme seg bak. Må innrømme jeg er spent.

I første omgang må vi komme oss opp til Hammerfest. De første dagene ser bra ut og det ser endelig ut til at vi skal få vinden i ryggen. Etter det er det meldt litt mye vind. Får håpe det blir forhold som tillater padling.

Jeg og Trond sier nok en gang takk for gjestfrihet og hjelp. Nordreisa har vært en utrolig hyggelig og vakker plass å samle krefter på. Takk til familien Eri/Bråstad. Trond er jo tjukke slekta og kjenner denne gjengen fra før, men for meg er dette nye bekjentskaper. Det har vært utrolig hyggelig å møte dere!

I morgen skal vi inn i tørrdrakter, på med vest, tre ræva gjennom sargen, feste spruttrekket og sette åra i vannet igjen. Denne gangen med litt fornyede krefter. Håper og tror vondtene er så godt som borte og at vi får en fin seilas videre.

Dag 64 & 65

Har slitt litt med overskudd til å skrive blogg hver dag, og da blir det gjerne to dager i slengen. I skrivende stund har vi kommet til dag 66, men det får jeg ta senere.

Dag 64 startet med nydelig pådekt frokost hos Turid og Tor. Gode og mette ble vi kjørt ned til Tromsø Havpadleklubb av Turid. Takk for gjestfrihet, mat og kjøring Turid og Tor. Hadde det ikke vært for gode hjelpere som dere langs kysten vet jeg ikke om jeg hadde orket dette.

Mens vi pakket og ordnet kajakker ble det intervju med NRK. Jørn Inge, en hyggelig NRK journalist, intervjuet oss. I utgangspunktet trodde vi det bare skulle bli et radioinnslag på NRK Troms, men så havnet vi jommen på riks radio og Kveldsnytt også. Artig for oss det. Det ligger link til sendingen på vår FB side.

Trond trives som intervjuobjekt.

Så langt har det vært stort sett motvind, så også på dag 64. Heldigvis passet det godt med floa og vi fikk strøm som veide opp for motvinden opp forbi Tromsøya. Holdt da greit tempo oppover. Været var surt og kaldt og det ble en hustrig dag. Lunsjen ble tatt i trappa bak et naust i le av vinden. Da vi skulle krysse over til Lyngen lå skyene tungt over Lyngsalpene. Fikk dessverre ikke panoramautsikt mot dette kjente fjellområdet. En lang kryssing over med vind imot og humpete sjø kostet noe både mentalt og fysisk. Da er det hyggelig med lundefuglen som jobber med å fylle matfatet rundt oss. En trivelig fugl den lundefuglen. Kom etterhvert over til Lyngen og landet på ei nydelig strand i Ravik. Her så vi folk oppe ved et hus og tok turen opp for å høre om vi kunne sette opp teltet nede ved stranda. Glen, som vi traff, hadde ikke noe imot det, og litt ut i samtalen spurte vi forsiktig om det ikke var mulig å rulle ut soveposene i naustet. Glen tok en telefon til svigerfar som eier naustet, og gjestfrie som man er i nord var det ikke noe problem. «Vi sku bare slå oss til». Teltet vårt er av beste kvalitet, men det å slippe å sette opp og pakke telt sparer oss for en del energi. Det å kunne skift under tak i ly for vind og regn er også hakket mer komfortabelt enn å stå ute. Tusen takk til Glen og svigerfar for lån av naust.

Glen og Trond foran naustet vi fikk låne.

Etter å fått laget middag, som bestod av benfrie svinekoteletter og Vossakorv med spagetti, tok vi turen opp for å hilse på Glen. Her møtte vi en herlig familie med syv barn. En sov, men resten dukket etterhvert opp og lurte på hvem disse fremmede karene var. Artig å få et avbrekk fra det vi gjør hver dag og treffe barn med masse energi og humør. Hyggelig å treffe familien deres Glen og Aleksandra.

Da vi våknet på dag 65 i naustet hadde sola begynt å titte frem. Fikk i oss mat og kom oss i båtene. Prøvde å gjøre det litt fort da det var meldt en del motvind utover dagen og vi hadde en lang kryssing fra Lyngen over til Vorterøy foran oss. Til å begynne med var ikke nordavinden sterk, men nok til at det ble en del jobbing imot. La oss helt inntil land. Her blir det gjerne litt le av og til, og vi får litt turbulens som gjør vindpresset noe mindre. Da vi rundet neset ved Lyngstuva hadde vi sett for oss å få vinden godt imot fra øst, men det var helt vindstille. Kryssing vi hadde foran oss var mellom 12 og 15 km, noe som gjerne tar to til tre timer, så vi regnet med at det kom til å bli vind etterhvert, i og med at det var meldt. Vi nyttet sjansen og gå på i greit tempo. Det gjorde at vi kom et stykke over før vinden kom. Etter det ble det et slit å komme over, men til slutt landet vi på Vortøy. Fikk en fin pause i sola på Vortøy.

Fra stranda på Vortøy fikk vi in utsikt mot Lyngsalpene.

Vi hadde avtalt å møte Trond sin søster, Inger Johanne på øya Kågen. Vinden hadde løyet noe mens vi hadde lunsj, så turen over til Kågen gikk fint, men opp sundet mellom Kågen og Arnøya ble det tydeligvis en slags trakteffekt og det var bare å krumme seg ned og padle imot. Det var da utrolig deilig å endelig komme gjennom sundet og frem til ferjeleiet på Storstein. Her ble vi tatt imot av hele familien Eri/Bråstad med flagg og champagne.

Mottakelse av beste sort

Champagne da gitt

Vi skiftet og lesset opp både båter og utstyr på henger og i biler. Turen gikk herifra inn til Nordreisa hvor vi skal slappe av i to dager og samle krefter før ferden går videre. Så langt har vi bare hatt en kviledag om gangen. To hele dager uten å dra i åra skal bli deilig. Vi trenger det, og kanskje spesielt jeg, som har slitt med en del betennelser. Håper å starte på søndag frisk og rask og uten behov for å knipse tabletter.

Vi skal da bruke noen dager opp til Hammerfest hvor vi skal møte Sam Pedersen. Han kommer inn som superreserve på Finnmarka. Sam er en meget erfaren padler som har padlet hele strekket fra Svinesund og opp til Skjervøy i noe yngre år. Han har i senere tid vært elev på kurs hos Trond, så Trond og Sam har padlet sammen i krevende forhold før. Vi er utrolig glad for at Sam blir med på dette, som er den mest utsatte delen av ruta. Det å være tre betyr mye i forhold til både sikkerhet og det mentale. Mer om Sam blir det helt sikkert når han får koplet seg på.

GPS’en stoppet på 2316 på dag 64 og på 2364 på dag 65 som gir henholdsvis 5 mil og 4,8 mil. Fornøyd med det på to dager med vinden imot….igjen.

Ikke glem de som trenger all hjelp man kan få. Støtt One Family – No Borders på vår FB side. Følg linken under og bidra!

https://www.facebook.com/donate/404732023588177/?fundraiser_source=external_url

Dag 63

Stod opp og pakket oss ut av hytta i Sørvika. En fin morgen, med sol og lite vind. Ble fin tur over fjorden til Kvaløya. Håpet å komme litt mer i le for nordavinden der. Det hjalp litt, men vi fikk den likevel imot etterhvert. Fjorden på innsiden av Kvaløya kalles Straumfjorden og den levde godt opp til navnet. Timingen i forhold til å bli med floa innover var bra. Etterhvert oppveide straumen godt og vel nordavinden og vi holdt god fart innover. Vi hadde blitt tipset om Rystraumen av Ingrid i Tromsø Havpadleklubb. Da vi kom dit forstod vi hvorfor. Det gikk så det suste gjennom sundet. GPS’en viste over 15 km/t til tider. Ville ikke hatt den imot. Da tror jeg ikke det hadde gått fremover.

Pool fans også i nord

Stoppet på Grindøy like før Tromsø for å spise lunsj. Etter det gikk turen på vestsiden av Tromsøya opp til naustene til Tromsø Havpadleklubb. Her ble vi møtt av en fin gjeng med padlere. Ble mottatt med flagg og fikk servert øl. Igjen viser Nord-Norge at folket som bor her er av det sympatiske slaget. Utrolig hyggelig å bli møtt på den måten! Takk til Tromsø Havpadleklubb for hjelpen!

Flagg og greier når vi kom.

Trond og Ingrid. To fantastiske representanter fra Tromsø Havpadleklubb

Trond sin kusine Turid Som bor i Tromsø kom og hentet oss på klubben. Nå har vi fått dusjet, vasket sur ull, spist deilig middag og kost oss hjemme hos Turid og Tor. Turid kjørte meg også for å hente noen deler som var kommet med posten. Fikk da en tur rundt hele Tromsøya. Artig for meg som aldri har vært i Tromsø før. Har faktisk aldri vært så langt nord før heller. Trond er ute for å se sin sin niese spille forballkamp og jeg bare slapper av. Tusen takk til Turid og Tor for at dere har tatt imot oss. Vi er utrolig takknemlige for det.

I morgen skal vi visstnok intervjues av NRK Troms. Det kan jo bli spennende.

GPS’en stoppet på 2266 i dag. Da ble det 4 mil i dag.

Dag 62

Våknet tidlig på morgenen på innsida av Senja. Fikk i oss frokost og pakket båter. Planen var å få med seg floa innover Finnsnesrenna. Vi tror for så vidt at vi traff rimelig greit på den, men den forbannede nordavinden oppveide alt vi eventuelt kunne tjene på strømmen. Ikke noe sjø å snakke om, men jobbing mot vinden det meste av dagen i dag også.

På Gibostad ble det lunsj på det lokale samvirkelaget. Her serverte de burger. Trond greide faktisk å velte nedpå to, ingen bunn i den mannen.

Etter Gobostad la vi oss så langt opp mot land som mulig for å prøve å lure oss unna vinden. Her fikk vi nærkontakt med en flokk niser som dukket opp rett rundt båtene våre.

Om dere seg godt etter ser dere finnen på i nise

Nå har vi kommet frem til Sørvika ikke langt fra Aglapvik. Her har vi vært så heldig å få låne hytta til Dag, ei hytte som ligger flott til like ved ei fantastisk strand. Tusen takk Dag. Utrolig snilt av deg å låne oss hytta di.

Stranda i Sørvika

I morgen håper vi å komme oss inn til Tromsø.

GPS’en stoppet på 2226 i dag. Ble 4,6 mil i da.

Innsamlingsaksjonen holder omtrent tritt med oss og har nå passert 22 000. Det er nesten 10 kr pr padlet km. Fortsetter det slik når vi målet også for den. Takk til alle som bidrar.