Tre rustne menn sin avtale om samarbeid og sikkerhet

Det er ingen gitt å stråle og være positiv alltid. Det gjelder vel spesielt når noe varer over tid og man i tillegg er sliten. For å forebygge slitasje på hverandre har vi satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til hverandre.  Det at vi bruker tid på å lage disse reglene er forebyggende i seg selv, men det kan også være nyttig å hente dem frem og minne hverandre på hva vi ble enige om  dersom samarbeidet blir vanskelig.

Vi har også satt opp noen regler for hvordan vi skal forholde oss til sikkerhet. Dette er ikke prosedyrer for hvordan vi løser enkelt oppgaver, men overordnede prinsipper for hvordan vi skal opptre for å ivareta sikkerheten på en god måte.

Samarbeid

Man viser respekt for de eldre. I og med at vi alle er 50+ betyr det at vi viser gjensidig respekt.

Vi ønsker hverandre vel. Det som er positivt for en er positivt for alle, den som sliter får støtte.

Åpenhet praktiseres i ekstrem grad. Gnagsår skal ikke få lov å vokse. Dagen oppsummeres hver kveld. Alle skal bidra i denne oppsummeringen.

Det er lov å be om alenetid på land. Når noen har behov for å være i fred respspekters det.

Alle tre skal bidra til at vi oppfattes som positive i forhold til sikkerhet og miljø, samt i vår omgang med dem vi treffer på veien.

Ingen grunn til å krangle om penger. Felles utgifter vi er enige om fordeles med 1/3 på hver.(PS! Om en vil spandere en runde på gutta når vi eventuelt sover i nærheten av en pub er det selvfølgelig lov :-))

Hvile starter først når alle er trygt på land og alle båter og alt utstyr er sikret.

Sporløs ferdsel er en selvfølge.

Vi sår etter evne og høster etter behov. Alle skal delta i felles gjøremål og  strekke seg langt for å bidra, men innen for de rammene som er mulig for hver enkelt. Det er lov å be seg fri om man har en dårlig dag.

Sikkerhet

Det er viktigere å komme hjem, enn å komme frem!

Dagens plan og sikkerhet skal diskuteres før vi går på vannet. Vi har det aldri så travelt at dette ikke prioriteres. Alle tre skal delta i denne samtalen. (PS! Lempelighet kan tillates i veldig skjermede farvann).

Vi er åpne rundt egen form både i kropp og hode.

Er en usikker, så er vi alle usikker.

Vi holder kontakt på sjøen. Unntatt når det er spesifikt avtalt skal vi holde oss innenfor en avstand hvor det kan kommuniseres med tegn eller tale. Trond har ansvar for å følge med Leif, Leif følger med Arne og Arne følger med Trond.

Før vi går på vannet skal vi sjekke utstyr som drakter, nødpeilesender, radio osv.

Vi skal tilkalle hjelp dersom vi opplever det som nødvendig. Det å få hjelp er ikke et nederlag.

Sikkerhet først

Lysten på å nå russergrensa er stor, men vi har mye vi vil gjøre etter at turen er over, så det å beholde helsa har prioritet fremfor å komme til Russland. For å øke muligheten for å komme frem med helsa i behold synes vi det er fornuftig å tenke gjennom hva som kan gå galt, hvordan vi kan unngå at noe går galt, samt hva vi skal gjøre dersom likevel oppstår en situasjon.

At vi alle tre rustne menn fortsatt kan trekke pusten dypt og blåse ut lysene på bursdagskaka en gang i året skyldes nok ikke utelukkende at vi alltid har hatt et godt og gjennomtenkt forhold til risiko. For oss alle så er det vel i mange tilfeller en kombinasjon av flaks og ferdigheter, og da antakelig med mest vekt på flaks som gjør at det er kakelys og ikke gravlys som tennes. Klok av skade vil vi nå bruke litt mer tid på å tenke oss om. Ikke i den tro at det vil fjerne risiko, men vi har erfart at godt tankearbeid kan redusere risiko. Dette gjelder både i forhold til å redusere sannsynligheten for at noe skal gå galt og redusere skaden dersom noe likevel hende. Det er ikke mulig å forutse alt som kan skje. Ting vil ikke alltid gå som planlagt og vi vil møte på overraskelser. Vi anser ikke dette som et farlig prosjekt, men på en slik tur lags en forholdsvis røff kystlinje må vi nok være villige til å akseptere et høyere risikonivå enn det man vil akseptert på de fleste arbeidsplasser. Ikke minst er eksponeringstiden lang. Vi skal være 90 dager på tur, vi vil bli slitne og det å opprettholde nødvendig årvåkenhet kan bli utfordrende. Å kunne håndtere ulike farer er noe vi alle har alle brukt mye tid på å trene på, slik at vi skal kunne takle ulike situasjoner.

For å sitere Roald Amundsen ”Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det.”

Vi vil ikke basere oss på at flaksen skal være på vår side i 90 dager.

For å strukturere våre tanker rundt risiko har vi brukt et verktøy som kalles en risikomatrise. Denne deler vi nå med dere slik at dere kan se hva vi tenker om håndtering av risiko.

Risikobildet vil endre seg underveis og vi vil kontinuerlig jobbe med å oppdatere vår risikovurdering, selv om det kanskje ikke blir i form av oppdatering av denne matrisen.

Vi har neppe greid å tenke på alt og vi har kanskje ikke de beste vurderingene eller løsningene heller. Gi oss gjerne innspill og kommentarer, all hjelp vi kan få mottas med takk!